Da
jeg første gangen kom til Trysil i 1970, kom jeg raskt i kontakt med de
vestre bygdenes sagn og overtro. Et av de sagnene jeg tidlig fikk meg
fortalt, ble gjengitt omtrent slik: ” I slutten av forrige århundre ville
finnene i Tørberget skaffe seg en finsk bibel. De hadde hørt at det
skulle finnes en slik i Aspberget på svensk side. De skranglet sammen noen
penger og rustet ut en mann med niste. Dessuten fikk han med seg ei
flaske brennevin som han skulle bruke som betaling for bibelen i tillegg
til pengene. Mannen la i vei sørover skogen. Det var langt å gå, og han
fikk lyst til å smake litt på brennevinet underveis. Snart hadde han
kommet i skade for å drikke opp alt sammen. Brennevinet gjorde søvnig, og
nedpå Skjeftåsen - like ved grensa - sovnet han under ei gran. Han
vaknet etter ei stund da han syntes han høte slik vakkert felespill. Ør i
hodet satte han seg opp, og der fikk han øye på en som satt på en
stubbe like ved og spilte. Straks skjønte han at det var Fanden selv,
det var ikke til å ta feil av. Ennå modig av rusen, spurte han Fanden om
han kunne lære bort den slåtten han spilte. Da svarte Fanden: Jeg vet
hva ærend du er ute på. Hvis jeg får det du er ute etter når du kommer
tilbake, da skal jeg lære deg melodien. De ble enige om dette, og mannen
kom etter flere dager tilbake til Tørberget uten noen bibel. Men han
spilte en slått for folk – vill og vakker - som siden ble hetende "Fanden
på Skjeftåsen".
Det kom aldri noen finsk bibel til Tørberget". Jeg har siden hørt dette
sagnet i andre versjoner, og jeg har hørt folk spille forskjellige
versjoner av "Puken på Skjeftåsen", eller "Fanden på Skjeftåsen". Den unge
teologen Karl Aksel Gottlund fra Juva i Finland reiste i årene 1821
til 1822 omkring i de finske bygdene i våre grensetrakter. Han
forsøkte å opprette finske kirkesogn i området, og han hadde som mål å
hjelpe folk til å bevare sin finske kultur og sitt finske språk. Gottlund
er blitt kalt "Finnskogens apostel". Det sies at han delte ut noen få
finske bibler på denne reisa si. Ut i fra dette skulle det finnes
indisier på at det virkelig kunne ha vært mulig at i Aspberget var en
finsk bibel på slutten av forrige århundre. Men bekreftet er det ikke
blitt - offentlig ....
Høsten 1989 var jeg innom Hans Georg Sørli i Søre Trysil. Vi ble sittende
og snakke om gamle ting. Plutselig nevner han at han har en finsk bibel.
Jeg gir uttrykk for at det kunne vært morsomt å se bibelen, og forteller
om Gottlunds reise. Det kunne jo være artig å se om bibelen hadde noe med
reisa å gjøre .... Han henter bibelen, og det er en underlig følelse å bla
i omslagssidene, for det er en påklistret merkelapp med Gottlunds navn: At
dette er ekte "Gottlundbibel" er det lite tvil om. Den viser seg å være
trykt i Finland i 1820, altså året før Gottlund startet reisa si på
Finnskogen. Prisen står påtrykt også: 3 rubler og 75 kopek kostet
bibelen. Ingen liten pris den gangen - En kunne neppe vente at Gottlund
bragte med seg så veldig mange slike .... Boka er dessuten temmelig stor
og tung.
Jeg
forteller Hans Georg Sørli om sagnet fra Tørberget. Vi staver oss etterpå
gjennom noe håndskrift på bakerste omslagsside. Der står det skrevet:
"Denne boken er kjøpt efter Klemmet gamle gamle
Olof Olsson i Aspberg 1870. Verbum divinum manet in alternum.
S.
Kåhlin."
På
en merkelig måte føler jeg ringen sluttet. Det var altså en finsk bibel i
Aspberget på slutten av attenhundretallet! Hva så med sagnet og slåtten?
Sikkert er det, at det er ikke ofte en opplever at sagn og historie møtes
på en slik - meget håndgripelig måte – som denne høstdagen i 1989, rundt
hundre år etter opprinnelsen. 
